Tilbakeføring til biologiske foreldre

Anne Hazeland Tingstad

«Tilbakeføring til biologiske foreldre» handler om de saker der et barn har blitt plassert i fosterhjem, og de biologiske foreldrene ønsker å få barnet tilbake til sin omsorg. Barnet kan ha blitt plassert i fosterhjem etter ønske fra biologiske foreldre, eller som følge av tvang og vedtak. Denne artikkelen omhandler den siste problemstillingen.

Det skal stilles strenge krav før biologiske foreldre mister omsorg for sitt eget barn. Vilkåret for at det skal kunne treffes vedtak om omsorgsovertakelse fremkommer av Lov om barnevern § 4-12, der det heter:

Vedtak om å overta omsorgen for et barn kan treffes

a) dersom det er alvorlige mangler ved den daglige omsorg som barnet får, eller alvorlige mangler i forhold til den personlige kontakt og trygghet som det trenger etter sin alder og utvikling,

b) dersom foreldrene ikke sørger for at et sykt, funksjonshemmet eller spesielt hjelpetrengende barn får dekket sitt særlige behov for behandling og opplæring,

c) dersom barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, eller

d) dersom det er overveiende sannsynlig at barnets helse eller utvikling kan bli alvorlig skadd fordi foreldrene er ute av stand til å ta tilstrekkelig ansvar for barnet

Et vedtak etter første ledd kan bare treffes når det er nødvendig ut fra den situasjon barnet befinner seg i. Et slikt vedtak kan derfor ikke treffes dersom det kan skapes tilfredsstillende forhold for barnet ved hjelpetiltak etter § 4-4 eller ved tiltak etter § 4-10 eller § 4-11.

 Et vedtak etter første ledd skal treffes av fylkesnemnda etter reglene i kapittel 7.

Det er bokstav a) til og med d) som er sentrale for vurderingen av spørsmålet om omsorgsovertakelse, og som det fremkommer skal det være alvorlige mangler ved den omsorgen et barn får før vedtak kan treffes.

Spørsmålet man så stiller seg, er om et barn tilbakeføres til sine biologiske forelde dersom de forhold som lå til grunn for vedtak om omsorgsovertakelse faller bort. Man kan for eksempel tenke seg en mor, som har en samboer som har utsatt et barn for vold. Samboeren blir domfelt for den vold han har utsatt barnet for, men i forkant av det blir det fattet vedtak om omsorgsovertakelse i medhold av bvl. § 4-12 bokstav c). Moren avslutter forholdet, hun får ny samboer og også et nytt barn. Det er ingen bekymring i forhold til omsorgen det nye barnet får.

I disse sakene kan det selvsagt tenke seg at barneverntjenesten tilbakefører barnet til biologisk forelder, og saken løser seg. Det kan også tenkes at barnevernet ikke ønsker å tilakeføret barnet, og man kan da gå til sak med krav om tilbakeføring.

Situasjonen reguleres av Lov om barnevern § 4-21 der det heter:

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet.  Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Av første setning fremkommer det selvsagte – de forhold som begrunnet omsorgsovertakelsen ikke lenger må eksistere eller de må være avhjulpet.

Det er den neste setningen som skaper problemer for biologiske foreldre, «Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet».

Det som bestemmes her, er at selv om de biologiske foreldrene fungerer godt og kan tilby en god omsorgsbase, skal ikke et barn flyttes tilbake dersom barnet har fått en «tilknytning til mennesker og miljø der det er» at det etter en samlet vurdering kan gi barnet problemer om det tilbakeføres. Ordlyden er i bestemmelsen er endret, og det er lagt til grunn at kravet for tilbakeføring er skjerpet.

Om kriteriene for vurderingen sier lov kommentaren:

«Rettspraksis etter den tidligere loven utviklet kriterier som må anses å være i godt samsvar med de som nå er formulert. I svært mange saker etter tidligere barnevernlov § 48 ble tilbakeføring nektet. I de fleste sakene hadde foreldrenes situasjon blitt vesentlig forbedret, og i mange tilfeller senere fått barn uten at deres omsorg for dette eller disse barna er dratt i tvil. Mulige skadevirkninger for barnet ved tilbakeføring, bl.a. knyttet til at barnet selv har betydelige problemer og krever en særskilt kvalifisert omsorgssituasjon, eller at barnet har fått en slik tilknytning til sitt nye miljø at tilbakeføring vil gi problemer, er de vesentlige begrunnelser i de fleste sakene».

Raundalenutvalget foreslo i NOU 2012: 5 under punkt 9.5 en toårsfrist for tilbakeføring. Dette forslaget ble ikke videreført i prosessen om revidering av bestemmelsen.

I dom fra Høyesterett av 3.11.2016 forankret retten en avgjørelse i sakkyndiges uttalelser om at den generelle psykologiske kunnskapen sier at man bør unngå brudd i barns trygge og vekstfremmende bånd til omsorgspersoner, da slike brudd vanskelig kan repareres, og at blant annet tap av de primære tilknytningspersoner høyst sannsynlig vil medføre alvorlige endringer i barnets psykiske fungering.

Det er verd å merke seg at biologiske foreldre, også i saker der man bør ta hensyn til at det kan være muligheter for tilbakeføring, i de aller fleste tilfeller får et svært begrenset samvær med sine barn, ofte bare noen timer eller dager per år.

Generelt er vår erfaring at det er svært sjelden biologiske foreldre vinner frem i saker om tilbakeføring.

I en sak om omsorgsovertakelse er det vår anbefaling at man problematiserer muligheten for tilbakeføring, herunder om dette bør påvirke samværsfrekvensen på en måte som gjør muliggjør tilbakeføring.

Anne Hazeland Tingstad

Advokat

E-post:

at@matrix-advokater.no

Tlf:

481 85 707
Se advokatprofil

Legg igjen et svar