Gjennomgang av ektefelleskifte

Anne Hazeland Tingstad

Økonomisk oppgjør mellom ektefeller i forbindelse med en skilsmisse – en oversikt

  1. Innledning

Dette innlegget skal gi en oversikt over de begreper og problemstillinger du vil kunne møte i et økonomisk oppgjør ved en skilsmisse. Innlegget er ikke ment å være uttømmende.

Det er primært reglene i ekteskapsloven (el) som regulerer det økonomiske oppgjør mellom ektefeller ved en skilsmisse. Denne loven er forholdvis lite oversiktlig, og når det er kommet til en skilsmisse, er ofte konfliktnivået mellom partene høyt. I tillegg er det nødvendigvis slik at ingen skifteoppgjør er like, og det kan være en god investering å konsultere en advokat før du signerer på en endelig skifteavtale.

Det som fremkommer nedenfor og også det som fremkommer av ekteskapsloven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. Det er altså avtalefrihet, og de regler som finnes er ikke bindende. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen.

  1. Begreper

En eller flere av begrepene er vanlig å møte i et skifteoppgjør ved en skilsmisse:

  • Separasjon
  • Skjæringstidspunkt
  • Ektepakt
  • Felleseie
  • Skjevdeling
  • Særeie
  • Utlodning

Nedenfor skal vi gå igjennom de forskjellige begrepene.

  • 2.1 Separasjon

En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon. Man trenger ikke den andre ektefellens samtykke for å søke separasjon og skilsmisse. Det holder at en av partene ikke lenger ønsker å være gift. Det er heller ingen krav til begrunnelse av ønsket om brudd.

Separasjon betyr at partene skal bo fra hverandre i en periode før de får innvilget skilsmisse. Man får som hovedregel ikke innvilget skilsmisse uten en forutgående separasjon. En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år, altså dersom man har vært separert men uten å ha søkt om separasjonsbevilling.

Man kan kreve skilsmisse uten forutgående separasjon dersom den andre ektefellen med hensikt har forsøkt å drepe deg eller barna, eller «forsettlig har utsatt dem for alvorlig mishandling» el. § 23.

  • 2.2 Skjæringstidspunkt

Skjæringstidspunktet er den datoen for samlivsbrudd hvor man oppsummerer ektefellenes formue og gjeld. Det man erverver etter dette tidspunktet skal ikke være en del av skilsmisseoppgjøret.

Det som skal deles, er vanligvis den formuen hver ektefelle hadde da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen, stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først. Det finnes enkelte unntak fra dette som jeg ikke går inn på her.

  • 2.3 Ektepakt

En ektepakt er en avtale mellom ektefeller som regulerer hva som skjer med ektefellenes formue og eiendeler når ekteskapet tar slutt. Det er formkrav til ektepakter;

Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.

Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.

En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.

Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet.

Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen.

Ektefellene kan forhåndsavtale i ektepakt at det ikke skal skje noen deling av hele eller deler av formuen. En slik formuesordning kalles «særeie» og innebærer at oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene: hver beholder sin formue og sin gjeld. Se nedenfor under punkt 2.6.

  • 2.4. Felleseie

Ektefellenes normale formuesordning, som gjelder hvis ikke noe annet er avtalt, kalles for «felleseie», og innebærer at nettoverdier skapt under ekteskapet deles likt ved skilsmissen. I dette oppgjøret får hver av ektefellene beholde pensjonsrettigheter samt verdier som stammer fra det de eide da de giftet seg eller senere fikk i arv eller gave, se punkt 2.5. om skjevdeling.

Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld partene hefter for sammen (motsatt for særgjeld).

  • 2.5. Skjevdeling

Når et ekteskap med felleseie (ikke dersom det er fullt særeie) opphører og det skal foretas et skilsmisseoppgjør, skal ektefellene som hovedregel dele nettoformuen likt Et viktig unntak fra dette er reglen om skjevdeling. Reglen innebærer at verdien av formue som kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått, eller senere ervervet ved arv eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan dette kreves holdt utenfor delingen. Les mer om skjevdeling etter ekteskapslovens her.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør. Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt, eller av at ektefellene får felles livsarvinger. Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Vil et skjevdelingskrav føre til et åpenbart urimelig resultat, kan det helt eller delvis falle bort. Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.

  • 2.6 Særeie

Særeie er betegnelsen på formue som er unntatt fra likedeling ved skilsmisse. Særeie må avtales i ektepakt.

En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger. Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død.

Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som er den andres særeie.

  • 2.7 Aktiva/passiva

Aktiva er den positive formuen ektefellene har, passiva er gjeld.

Har ektefellene gjeld som begge er ansvarlig for, kan hver av dem kreve at den delen av gjelden som faller på den andre ektefellen, blir betalt før deling av formuen.

  1. Rett til å beholde eiendeler

Når ektefellene skal dele formuen har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene. Det betyr ikke at man ikke skal dele verdien. Rett til å beholde eiendeler regulerer hvem som får overta eiendelen etter at verdien er delt. Både bolig, innbo og annet kan kreves utlagt til den ene parten. Avgjørende er ektefellens og barnas behov.

En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig. Den ektefellen som eier boligen, kan kreve vanlig markedsleie. Er boligen sameie mellom ektefellene, nedsettes leien forholdsmessig. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det.

  1. Unntak fra delingen

Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen:

– Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt.

– Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

– Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

-Den beholdne verdien av erstatning, trygd eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av ménerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats.

-Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

  1. Mulige løsninger ved fastlåst uenighet

Dersom et skifteoppgjør går i stå og ikke lar seg løse, kan man kreve at det åpens offentlig skifte med mindre det foreligger fullt særeie. Man kan også ta ektefelleskifter til retten for domstolsbehandling.

Anne Hazeland Tingstad

Advokat

E-post:

at@matrix-advokater.no

Tlf:

481 85 707
Se advokatprofil

Legg igjen et svar