I ekteskapsloven er det bestemmelser som gir en ektefelle rett til vederlag ved et skilsmisseoppgjør. Hensikten er å hindre økonomisk skjevhet og sikre en reell likedeling.

Ekteskapsloven § 63 oppstiller fire muligheter for å kreve vederlag;

• Den ene ektefellen kan ha flyttet midler fra felleseie og dermed svekket delingsgrunnlaget.Midlene kan f. eks ha blitt flyttet til ektefellens særeie. Et typisk tilfelle er dersom en av ektefellene har en hytte i særeie, og har brukt av felleseiemidler til å pusse opp hytta og ved det har økt verdien.
• Dersom en ektefelle har brukt av felleseiemidlene til å erverve rettigheter og eiendeler som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter, kan det tilkjennes vederlag.
• Ektefellen kan ha krav på vederlag dersom den andre ektefellen erverver rettigheter i trygdeordninger, pensjonsordninger og lignende.
• Delingsgrunnlaget kan ha blitt svekket ved at en ektefelle har brukt felles midler.
  Dersom det er brukt av felles midler, og dette har skjedd på en utilbørlig måte og ført til vesentlig svekkelse av delingsgrunnlaget kan den andre ektefellen tilkjennes vederlag.

Det er imidlertid slik at man har en viss frihet til å disponere over egne midler under ekteskapet uten at det utløser vederlagskrav fra den andre ektefellen ved en skilsmisse. Hver enkelt sak må vurderes konkret, hvor en må se på om det har funnet sted en vesentlig svekkelse av delingsgrunnlaget.

I de ovennevnte situasjonene er det en forutsetning for å tilkjennes vederlag, at ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.

En ytterligere mulighet til å kreve vederlag er dersom en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke midler som er den andre sitt særeie. Dette følger av ekteskapsloven § 73.

Etter denne bestemmelsen kan en ektefelle f. eks tilkjennes vederlag dersom det er lagt ned egeninnsats på den andres særeiehytte eller betalt ned lån på den andres særeieeiendom.
Terskelen for å bli tilkjent vederlag etter denne bestemmelse ligger høyt, og det er kun i særlige tilfeller en vil ha krav på vederlag.

Over er det gitt en kort fremstilling av ulike krav om vederlag en ektefelle kan fremme ved et skilsmisseoppgjør. Vilkårene for vederlag og hvilke beløp som tilkjennes vil være avhengig av hvilken bestemmelse som gir grunnlaget for vederlag.