For mindreårige lovbrytere gjelder egne bestemmelser både for pågripelse, under etterforskning og i forbindelse med pådømmelse i retten. Dette gjelder også straffene som utmåles. Ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning er straffarter som kun kan idømmes lovbrytere som var under 18 år på gjerningstidspunktet; i praksis altså for gruppen ungdommer mellom 15 og 18 år.

Ungdomsstraff

Først litt om hva ungdomsstraff egentlig er og hva en slik straff vil innebære for ungdommene. Ungdomsstraff er et alternativ til fengsel i de mest alvorlige sakene, der samfunnsstraff ikke anses som tilstrekkelig strengt. Det er domstolen som dømmer en ungdom til ungdomsstraff etter å ha fått presentert saken under hovedforhandling, tatt stilling til skyldspørsmålet og fått informasjon om ungdommens bakgrunn og motivasjon til å gjennomføre straffen utenfor fengselet. Denne informasjonen får retten i form av en personundersøkelse som er utarbeidet i forkant av saken, eller ved at en representant fra Konfliktrådet vitner, samt fra ungdommens egen forklaring i retten.  Motivasjon er nemlig viktig for at ungdomsstraff skal bli idømt og ikke minst for at straffen skal kunne la seg gjennomføre. Straffen krever ofte mer motivasjon og egeninnsats enn det ungdommene og deres foresatte er klar over når de samtykker til å gjennomføre ungdomsstraff.

I praksis er ungdomsstraff en tredelt prosess:

• Først avholdes et ungdomsstormøte. I dette møtet har fornærmede mulighet til å møte og fortelle om konsekvensene domfeltes handlinger har hatt for de fornærmede.
• I samme møte settes det opp en ungdomsplan. Denne planen inneholder en rekke elementer som ungdommen forplikter seg til å følge. Planen skal tilpasses den enkelte ungdommen og kan omfatte blant annet behandlingstilbud, jobbsøking, ruskontroll, fritidsaktiviteter, forbud mot å oppholde seg visse steder, plikt til å møte på skolen og innetid. Altså nokså inngripende tiltak, som ofte kan komme litt overraskende på ungdommene som er dømt til ungdomsstraff. På den annen side er dette en flott mulighet til å få på plass støttetiltak som disse ungdommene ofte trenger.
• Et oppfølgningsteam sørger for at ungdomsplanen gjennomføres. Dette teamet tilpasses også ungdommen til en viss grad. De som må være med er selvfølgelig ungdommen selv, en ungdomskoordinator fra Konfliktrådet og en representant fra politiet. I tillegg kan foreldre, lærer, psykolog, fastlege, barnevernet, trener eller andre personer i ungdommens nettverk være med. Fordelen er at dette kan spesialtilpasses den enkelte. Oppfølgningsteamet kan vare så lenge som opp til 3 år, og det er retten som bestemmer varigheten basert på det straffbare forholds alvorlighetsgrad. Teamet følger ungdommen i hele perioden, hjelper ungdommen å gjennomføre de enkelte tiltakene og det avholdes møter med jevne mellomrom, minst en gang per måned.

Hvis ungdommen ikke følger opp ungdomsplanen, vil kontroll og krav skjerpes inn, og i verste fall sendes saken tilbake til retten for omgjøring til fengselsstraff. Det er derfor viktig at ungdommene på et tidlig tidspunkt gjøres bevisst på hva ungdomsstraff er, hvilke krav som stilles og ikke minst hva som er alternativet til ungdomsstraff.

Ungdomsoppfølgning

Ungdomsoppfølgning er en annen form for straff som også er beregnet for ungdom mellom 15 og 18 år. I motsetning til ungdomsstraff kan påtalemyndigheten, og ikke bare retten, gi denne straffen. Isteden for å sende saken til retten for pådømmelse kan påtalemyndigheten gi en påtaleunnlatelse med vilkår om ungdomsoppfølgning. For denne straffarten kan gjennomføringstiden settes til maks et år. Innholdet er likt som beskrevet ovenfor om ungdomsstraff; med ungdomsstormøte, ungdomsplan og oppfølgningsteam, men konsekvensen av brudd på vilkårene vil ikke innebære en subsidiær fengselsstraff, men at påtalemyndigheten har mulighet til å gjenoppta saken og eventuelt sende saken til pådømmelse i retten. Det er altså en slags ungdomsstraff «light».

Rett til å få oppnevnt forsvarer

Ungdommer har større mulighet enn voksne til å få dekket sine advokatutgifter gjennom hele etterforsknings- og domsprosessen. Dette gjelder også etter at dom er avsagt. Veldig mange domfelte, og også deres advokater, er ikke klar over muligheten til offentlig dekket advokatbistand også under oppstart og gjennomføring av ungdomsstraff; dette gjelder også ved påtaleunnlatelse med ungdomsoppfølgning.

Jeg vil anbefale at forsvarer, så langt det lar seg gjøre, deltar aktivt i tiden etter at dom er avsagt og frem til oppstart av straffen. Dessverre har det vist seg at det går alt for lang tid mellom avsagt dom og til ungdomsstraffen påbegynnes i ungdomsstormøtet. Her kan forsvarer være en aktiv pådriver for fremdrift.

Under ungdomsstormøtet er det anledning for forsvarer å delta, og forsvarer kan søke tingretten om oppnevning etter straffeprosessloven § 100, 2. ledd. (Fornærmede som deltar i ungdomsstormøtet vil etter straffeprosesslovens regler ha mulighet til å få dekket advokatbistand dersom det oppnevnes forsvarer.) Også under ungdomsstormøtet vil jeg anbefale at forsvarer deltar. Det kan lett oppstå situasjoner der ungdommen blir overrasket over omfanget og den inngripende karakter en ungdomsstraff faktisk har, og motsetter seg planen. Saken vil da returneres domstolen. Hvis forsvarer er aktiv deltagende hele veien, og informerer ungdommen, motiverer og kanskje tenker alternative løsninger, vil man kunne unngå situasjoner der ungdomsstraff ikke gjennomføres og returneres. Det overordnede målet må være å holde barn og ungdommer utenfor fengsel, og heller tenke alternative løsninger.