Arverett regulerer fordeling av arv, herunder hvordan formuesgoder skal fordeles mellom arvingene til en avdød person. Arveloven regulerer hvordan arv skal fordeles i et arveoppgjør, men arv kan også følge av testament. I Norge har vi fått ny arvelov som trer i kraft 1.1.2021. Den nye arveloven har blant annet endrede regler om pliktdelsarv og arv til ektefeller og samboere. Om det er ny eller gammel arvelov som skal gjelde, bestemmes av tidspunktet for arvelaters død. Har man et testament som er skrevet før 1.1.21 og arvelater fremdeles lever på dette tidspunktet, bør testamentet gjennomgås for å vurdere om det fortsatt er gyldig etter ny arvelov.
I et arveoppgjør mottar man midler/løsøre/eiendom eller formuesgoder avdøde/arvelater etterlater seg. Man kan arve fordi man er i slekt med avdøde og dermed arver etter loven, fordi man er ektefelle eller samboer, eller fordi man mottar arv i medhold av et testament.
Et testament må følge strenge formkrav for å være gyldig, og bør oppbevares hos byfogden på det stedet arvelater bor, slik at arvinger enkelt kan få informasjon om dets eksistens.
En ektefelle har anledning til å sitte i uskiftet bo. Retten til å sitte i uskiftet bo følger av arveloven og innebærer at skifteoppgjøret etter førsteavdøde utsettes til lengstlevende ektefelle er død.
Pliktdelsarv bestemmer at barn (livsarvinger) har krav på arv etter sine foreldre. I tillegg er det slik at en ektefelle og etter hvert (ny arvelov) i mange tilfeller også en samboer har krav på arv. Dette betyr at man ikke fritt kan råde over sin formue i et testament dersom man har barn eller er gift/samboende (ny lov). I et arveoppgjør fordeles formuesgoder arvelater etterlater seg, basert på lov eller testament. Saker etter arveloven kan bringes inn for retten ved konflikt, og det kan også åpnes offentlige skifter for å løse uenighet i et arveoppgjør.
© 2024 Matrix Advokater. Design og utvikling av 
Responsiv Media
