Dublin-forordningen er en forordning mellom medlemslandene i EU som fastsetter kriterier og prosedyrer for avgjørelser av hvilken av EUs medlemsstater som er ansvarlig for å behandle asylsøknader. Det EU-landet asylsøkeren først søker asyl i, registrerer seg i eller avlegger fingeravtrykk, er i utgangspunktet ansvarlig for asylsøkeren og realitetsbehandling av asylsøknaden. Dersom man som asylsøker reiser fra den EU-staten man først er registrert i til en annen medlemstat, vil man med stor sannsynlighet returneres til det landet man først var. Slike saker kalles ofte Dublin-returer.

I dag står syriske borgere i en særstilling når Dublin-forordningen vurderes. På grunn av sikkerhetsmessige forhold i landet er det få land i EU som vil returnere syrere tilbake til Syria. Norske myndigheter mener sikkerhetssituasjonen er uavklart, og per nå gjennomføres ikke returer til Syria. Danmark er et av de landene som mener situasjonen i Syria er bedret og blitt tryggere, slik at danske myndigheter har begynt å gjennomføre retur av syriske statsborgere til deres hjemland.

Ulik praksis i EU-statene vil få konsekvenser for vurderingen og gjennomføringen av Dublin-returer. Norske utlendingsmyndigheter vil ikke gjennomføre Dublin-returer til Danmark, eller et annet EU-land som gjennomfører returer til Syria, selv om vilkårene for en slik retur foreligger. Dette vil igjen få betydning for vurdering av om et påklaget vedtak skal iverksettes og om asylsøkeren skal interneres på Trandum.

I Matrix advokater har vi lang erfaring med utlendingsrett, herunder saker etter Dublin-forordningen.

Ta kontakt for bistand.